Utviklingen av gassseparasjonsutstyr begynte med den første kommersielle oksygengeneratoren laget i Tyskland i 1903, og deretter dukket annet rågassseparasjonsutstyr opp. I 1921 etablerte USA det første kommersielle anlegget for å gjenvinne helium og flytende naturgass. Disse mategasskomponentene er variable og ustabile (spesielt under lav temperatur og trykk), og den fysiske egenskapsberegningen er kompleks, noe som gir vanskeligheter med designet. Derfor brennes de som drivstoff i lang tid. Det var først på 1930-tallet at separasjonsutstyret av koksovnsgass og vanngass dukket opp at gjødselindustriens behov ble dekket. På 1960-tallet tok USA i bruk flytende turbinekspander for å lage utstyret for utvinning av lette hydrokarboner ved dyp lavtemperaturmetode av naturgass, slik at utvinningshastigheten av propan og etan nådde 80 prosent, noe som reduserte produksjonskostnadene for kjemiske råvarer . På grunn av fordelene med lavt energiforbruk, mindre utstyr, lave investeringer og høye økonomiske fordeler, har gassseparasjonsteknologi blitt utviklet raskt.
Gassseparasjonsprinsipp: det grunnleggende prinsippet for separasjon er å gradvis avkjøle den rensede mategassen med trykk eller trykk til kondenseringstemperaturen for hver separerte komponent for separat kondensasjon (enkeltrinns eller trinnvis kondensering); Eller fødegassen settes under trykk, avkjøles. Vanlig gasskondensasjonstemperatur (ved 101.325 kPa trykk).